MassIV Hardangervidda (halvveis)

Heddal stavkirke

I år skulle jeg, en barndomskompis og kjæresten hans prøve oss på Hardangervidda. På veien nedover med to biler, så vi hadde en i hver ende, fikk jeg endelig sett Heddal stavkirke! En drøm i mange år. Vi hadde også med oss to malamuter, så det ble mange luftestopp på veien også. Det var veldig fint og varmt vær, men vi tenkte at når vi kom oss opp på vidda kom det til å bli kJøligere. En bil ble satt igjen på Haukeliseter før vi kjørte opp til Geiteryggtunellen. Ca 14 mil å gå, men vi hadde satt av god tid.

Første dagen gikk vi fra tunellen og mot Finse, ca 1 mil. Litt tungt å starte, men ingen av oss hadde bært tungt på lenge. Fortsatt vanvittig fint vær, litt for varmt. Fant en fin teltplass ved stien i den begynnende steinrøysa som skulle vare helt til Halne fjellstue.

Malamutt i solnedgang

Dag to kom vi oss 19 km til. Passerte Finse halvveis og fikk oss et stempel i massiv-passet. Mye stein, som Rondane, så farten var ikke så høy. Allerede nå begynte vi å merke at varmen var litt for intens. Over 20 grader og vindstille var særdeles lite egnet for bikkjer med kløv og mye pels. Heldigvis ikke noe mygg! Tok mange pauser,

Snart på Finse
Hardangerjøkulen

Camp dag to ble ved Torsteinsvatnet.

Dag tre gikk vi 16 km. Satte opp telt litt forbi Krækkja. Denne dagen var det så varmt at vi brukte ti timer. Mange pauser med bikkjene i skyggen bak steiner og sekker for å unngå heteslag. begynte å kjenne på følelsen av at dette ikke var så lurt. Min hund ville ikke drikke vann og ikke ta imot snack.

Dag fire sto vi opp tidlig for å kunne gå hvertfall en mil før sola varmet for mye. Gikk på og kom oss over rv7 og til Hætjønna. Da tok vi en lang pause. Etter pausen tok jeg kløven til Alfa, og sekken min ble i tyngste laget. Begge bikkjene var ikke så interessert i å fortsette nå, men gikk videre i saktere tempo.

Etter noen km til, med en mil igjen til Stigstuv, bestemte vi oss for å avbryte. Med varmen, ingen steder å gjemme seg, bikkjer med mye pels som ikke ville innta nok vann, begynte det å bli for risikabelt og fortsette. Nå var det mulig å komme seg til bilen ved hjelp av buss fra Halne, så da snudde vi og campet siste natta nærmere turisthytta.

Gaustatoppen

Vi fikk hentet begge bilene og var fortsatt sikre på at det var rett avgjørelse. Kjipt å kjøre så langt for å avbryte, men helse kommer alltid først. Vi fikk oss en fin tur opp på Gjuvhovd ved Tinn Austbygd på vei hjem. Der var det nydelig utsikt til Gausatoppen.

Eksamensnerver og framtidsplaner

I skrivende stund sitter jeg med hodet begravd i historieboka. Dette er siste innspurt på Nord-Østerdal VGS. Jeg har kun igjen en halvtimes eksamen, og en avslutning, av 13 års skolegang. Karakterene er også mottatt med glede. Jeg er snart fri. Når jeg kan si takk og farvel til skolen som jeg nå har sett nesten hver dag i 3 år, er det endelig sommerferie. Denne sommeren har jeg store planer om å utvide horisonten innenfor besøkte land i Europa. Interrail kalles det. Da jeg og min venninne Ida frivillig setter oss på et tog fra Odense i Danmark, dag 1, og kommer hjem 15 dager senere. Da kommer vi til å være i fortellemodus mange måneder fremover. Forventningene, nå 35 dager før avreise, er skyhøye. Så mye vi skal oppleve og se. Så spennende det skal bli! Vi har en blogg, som heter ILAtrain. Naturlig nok fordi forbokstavene til de orginale reisekameratene er I, L og A. Ettersom L ikke lenger har anledning til å være med på selve reisen, er vi nå kun IAtrain. Men, bloggaddressen er fortsatt den samme. www.ilatrain.travellerspoint.com

Nå må jeg tilbake til første og andre verdenskrig, min kjære historiebok og politiske valg og beslutninger i krisetider.

Anne