Å kunne spenne på seg skiene rett utenfor døra, er noe jeg liker aller best ved å bo i Bygde-Norge. Det er ikke langt til marka fra Trondheim sentrum heller, men det er ikke alltid like hyggelig å måtte konkurrere om plassen i naturen med de 100 andre som tok samme buss som deg opp til Skistua. Langrennskiene mine med tilhørende blomstrete skisko blir ikke lenger brukt, nå er det fjellski som gjelder. Det finnes sikkert mange i nærområdet som kun ser den samme utsikten ved hver skitur, og for å variere kan man jo gå i motsatt retning!

Men med fjellski spiller det ikke noen rolle hvor løypemaskina har laget nye trikkeskinner, for du lager dine egne løyper. Å legge sporet der du vil, uten begrensninger, gir frihet på et høyere nivå. Menneskene med langrennski styres i samme sporene år etter år, men det betyr at de store områdene uten spor blir liggende uberørt til oss få med fjellski.

Med lengre dager utover våren blir mulighetene for lengre skiturer også større. Når mørket kommer klokka fire, kan det bli en lang kveld i teltet. Senere solnedgang betyr bedre tid. Å våkne på vidda i høyfjellet til rød himmel og lyden av flere ryper i småbjørkene rundt teltet, er noe eget.

Våren blir en spennende tid!