MassIV Hardangervidda (halvveis)

Heddal stavkirke

I år skulle jeg, en barndomskompis og kjæresten hans prøve oss på Hardangervidda. På veien nedover med to biler, så vi hadde en i hver ende, fikk jeg endelig sett Heddal stavkirke! En drøm i mange år. Vi hadde også med oss to malamuter, så det ble mange luftestopp på veien også. Det var veldig fint og varmt vær, men vi tenkte at når vi kom oss opp på vidda kom det til å bli kJøligere. En bil ble satt igjen på Haukeliseter før vi kjørte opp til Geiteryggtunellen. Ca 14 mil å gå, men vi hadde satt av god tid.

Første dagen gikk vi fra tunellen og mot Finse, ca 1 mil. Litt tungt å starte, men ingen av oss hadde bært tungt på lenge. Fortsatt vanvittig fint vær, litt for varmt. Fant en fin teltplass ved stien i den begynnende steinrøysa som skulle vare helt til Halne fjellstue.

Malamutt i solnedgang

Dag to kom vi oss 19 km til. Passerte Finse halvveis og fikk oss et stempel i massiv-passet. Mye stein, som Rondane, så farten var ikke så høy. Allerede nå begynte vi å merke at varmen var litt for intens. Over 20 grader og vindstille var særdeles lite egnet for bikkjer med kløv og mye pels. Heldigvis ikke noe mygg! Tok mange pauser,

Snart på Finse
Hardangerjøkulen

Camp dag to ble ved Torsteinsvatnet.

Dag tre gikk vi 16 km. Satte opp telt litt forbi Krækkja. Denne dagen var det så varmt at vi brukte ti timer. Mange pauser med bikkjene i skyggen bak steiner og sekker for å unngå heteslag. begynte å kjenne på følelsen av at dette ikke var så lurt. Min hund ville ikke drikke vann og ikke ta imot snack.

Dag fire sto vi opp tidlig for å kunne gå hvertfall en mil før sola varmet for mye. Gikk på og kom oss over rv7 og til Hætjønna. Da tok vi en lang pause. Etter pausen tok jeg kløven til Alfa, og sekken min ble i tyngste laget. Begge bikkjene var ikke så interessert i å fortsette nå, men gikk videre i saktere tempo.

Etter noen km til, med en mil igjen til Stigstuv, bestemte vi oss for å avbryte. Med varmen, ingen steder å gjemme seg, bikkjer med mye pels som ikke ville innta nok vann, begynte det å bli for risikabelt og fortsette. Nå var det mulig å komme seg til bilen ved hjelp av buss fra Halne, så da snudde vi og campet siste natta nærmere turisthytta.

Gaustatoppen

Vi fikk hentet begge bilene og var fortsatt sikre på at det var rett avgjørelse. Kjipt å kjøre så langt for å avbryte, men helse kommer alltid først. Vi fikk oss en fin tur opp på Gjuvhovd ved Tinn Austbygd på vei hjem. Der var det nydelig utsikt til Gausatoppen.

Uke 18

2013-05-04 16.08.31

Så var det helg igjen, og lesesal-tid. Denne uka er det kulmi-pensum som står på programmet. Faget Kulmi1000 er førsteprioritet, da det er innføringsfaget til mitt studieløp. I dag fikk jeg også brev fra Lånekassa, og håpet om å faktisk få resten av lånet og stipendet utbetalt ble litt større. Merkes at jeg ikke har fått penger siden 15 mars, for å si det sånn. 2013-05-04 14.46.52

I dag var også siste dag av den aggresiv runde med kp/kaliumpermanganat-omslag og betnovat+chinoform-krem. Har jo nesten blitt sjukepleier på fritida med all denne sjølbehandlinga jeg må igjennom! Oppdaga på onsdag en oppblussing av det som var en liten infeksjon i arret på leggen, så da var det rett tilbake på hudavdelinga for å avverge krise. Nå har det heldigvis trukket seg tilbake.

2013-05-04 20.40.41

143 dager siden

Søndag, 17 mars 2013

Bilde

I dag er det 143 dager siden ulykka. For et par dager siden fikk jeg den nye trenings-tightsen min, som var det siste plagget jeg har fått erstattet. Selv om den forrige tightsen fra Nike var et favorittplagg, ble ikke sorgen over tapet så stort da jeg fikk pakke i posten fra X-Life. Nå venter jeg bare på at mandagen skal komme, slik at jeg kan dra på jakt etter den perfekte pulsklokke.

I dag har jeg nok en gang testet ut bevegelsen i knær og ankler med en liten gå/joggetur. Venstre ankel er ikke myk nok til at den kan utsettes for jogging helt enda. Mangler fortsatt mange grader for at vinkelen skal bli normal.

FHS

Da er jeg hjemme igjen i Alvdal etter å ha gjort unna første del av året på FHS. Det er egentlig noe man gleder seg til, det å ha høstferie, men ikke denne gangen. Nå drar man fra ett hjem til en annet. Jeg måtte også plutselig dra hjemover mye tidligere enn jeg først hadde trodd, da togtidene plutselig ikke stemmet alikevel, og jeg risikerte å ikke komme meg hjem.

For første gang siden slutten av august, har jeg kunnet gå ut til postkassa for å hente avisa. Siden jeg startet på fhs har vi fått havregrøt hver mandag. Dette har fått meg til å spise havregrøt, og også lage det av egen fri vilje, første dagen hjemme. Når også tekoppen er på plass, er det plutselig litt koselig å være alene hjemme.

20111014-071912.jpg

Bildet over er fra en photoshoot vi hadde på skola like før høstferien.

Anne