Trondheim i søndagssola. Skulle jo tro det var vår allerede. Siden det er søndag og turdag må jo hvertfall litt av dagen tilbringes ute. 1 mil pleier å være minimum på søndager, men i dag ble det et ork å skulle dra ut av byen for å gå så da ble det en runde til Festningen-Gløshaugen og tilbake til midtbyen.

Når jeg i høst sa til meg selv at jeg skulle begynne med styrketrening, var hovedmålet å klare hvertfall 1RM på kroppsvekt(64) i markløft og knebøy, pluss et litt mer realistisk mål på 35/40 i benkpress, innen ikke alt for lang tid. Innen juni2014, kanskje. På fredagen økte jeg til 70 i mark så da er målet nådd med god margin. Neste langsiktige mål må da bli 100, og deretter 2x kroppsvekt, i markløft. Knebøy henger litt etter, med 56×2 som høyeste vekt x rep. Men 2 ukers juleferie uten treningssentermuligheter er aldri bra for ny pers. Kjipt å måtte bygge seg opp igjen etter å ha kommet så godt i gang. Har kommet meg opp igjen på 50, og denne gangen skal det gå forbi 56. Kroppsvekt x1 er ikke langt unna. Selv om jeg nå fokuserer mest på teknikk akkurat nå er det å faktisk ha muligheten til å kunne presse seg å nå de målene som er satt, veldig inspirerende. Selv om tanker om dumme kne, irriterende arr og stygge ankler blir tenkt litt for ofte, er det langt mer forbedret enn det jeg trodde det skulle bli på denne tiden for ett år siden. Benkpress tippet også opp på 30-tallet sist uke. Har fokusert mest på mark og bøy, så derfor tallet ikke er høyere. Men, det er fortsatt 15kg mer enn da jeg startet i høst.

I dag er det 472 dager siden ulykka. Snart tid for ny sjekk på St. Olavs. Hadde vært fantastisk å kunne fått høre at det finnes en annen løsning på ankel-problemet, men det er lite trolig. Tøying er sikkert best, men demotiverende med kanskje 10% fremgang på 472 dager.

🙂