3-6 august 2020
I sommer fikk jeg endelig opplevd Femundsmarka på ordentlig. Synnervika til Elgå, nesten marka på langs. Har vært innom på dagstur en gang for mange år siden, og da bestemte jeg meg egentlig for at hit skulle jeg aldri igjen. Aldri har jeg sett så mange mygg. Dette skulle ikke skremme meg og Ida. Heldigvis dro vi uansett.
Første dagen parkerte vi på Elgå, og Femund II fraktet oss til Synnervika. At båtturen skulle ta 4 timer hadde gått meg hus forbi. Bikkja ble ganske så utolmodig etterhvert, så ble noen turer ut på dekk for å røre på beina.
Vi gikk så langt vi orket, og endte opp i Muggavassdraget. Så langt, ekstremt lite mygg! Fant oss et sted nede ved elva der vi satte opp telt og tarp. Så langt heldige med været. Nydelig soloppgang på dag to, med skodde på vannet. Skikkelig trolsk stemning.
Det sto et telt noen hundre meter unna oss, men utenom det hadde vi ikke sett så mye av alle disse menneskene som skulle på norgesferie i år. Etter havregrøt og nedpakking av leir, gikk vi videre innover i marka, med første stopp Langmyrbua. Stiene innover i dette området var ikke alltid like gode å følge, så ble en liten omvei før bua. Papirkart og kompass er nødvendig, men det er ikke så dumt med en gps du kan følge med på nøyaktig posisjon på nevnt kart. Vi brukte begge deler for å navigere oss frem til Nedre Muggsjø.
Hadde det ikke vært for at vi nettopp hadde startet dagens vandring, hadde vi nok slått leir her en natt. Veldig fint område som må besøkes igjen. Her er det visstnok moskus også, så jeg var nervøs med tanke på bikkja. Så heldigvis ingen, klarer seg med å se de på bilder. Formiddagsmat ble spist i stikrysset der vi møtte på t-stien fra Ljøsnavollen.
Etappen fra Mugga til Røa ble på 2 mil. Frem til lunsj var det oppholds, så kom det noen regnbyger av og til. På tur over Gråvola var det mye reinsdyr, da ble det trekkhjelp i polarhunden. Litt for mye av det gode. Varmt ble det også, så sekken økte med kløvens 5 kilo. Ikke så moro hvis bikkja på 34 kilo bestemmer seg for at nok er nok midt i steinrøysa, så bedre at jeg tok den børen. Hvor vi skulle sette opp telt denne kvelden, var vi ikke helt sikre på. Gikk på så vi kom oss til Røvollen, tenkte kanskje vi fant en til av de tilrettelagte teltplassene som vi hadde passert ved Lorthølbua og tømmerrennene første dagen. Nede ved Røa kom vi til en fin plass, men den var det noen som hadde kommet til før oss. Så da gikk vi videre langs med t-stien som vi skulle følge neste dag. Regnet kom akkurat i det teltet var oppe mellom noen steiner på en bålplass litt lenger opp ved elva. Nå fikk vi en første smak på mygg, men det gjorde ikke noe for klokka var såpass mye at det var på tide å sove uansett.
Dag 3 skulle vi egentlig til Oasen, som ligger oppe ved Falkfangerhøgda. Men med meldt regn og vind var det like greit å holde seg i lavere terreng. Kanskje det var noen fine steder nede ved Femund? Så da stien delte seg ved Røvoltjønnan tok vi nedover til høyre, til Storvika. Derfra fulgte vi vannkanten sørover. Plutselig ser vi den store sandstranda, halvveis mot Kuneset og Haugen gård.
Det kom regn og vind dit også, men i ly for skauen og med tarpen oppe ble det middag og avslapping. Noen få reinsdyr kom på besøk på kvelden. Tamrein, men spennende uansett. Morgenen etter var det oppholdsvær, så fikk tørket telt og sett Femund II som passerte langt ute på vannet. Hit frister det veldig å dra igjen.
Planen var fortsatt Elgå, så turen fortsatte forbi Haugen gård og videre mot Svukuriset. Passerte etterhvert Kuvolsetra og kom oss opp over tregrensa. Formiddagsmaten ble spist ved noen småvann på Flata, med utsikt mot Elgpiggen og Sålekinna. Stien gikk over sletta ved Store Svuku, helt rosa av lyng, og til Svukuriset. Der tok vi veien mot Elgå. En natt til i telt ble vurdert, men så var det bare 5 km igjen til Elgå, og en hamburger på en av serveringsstedene der. Men etter 65 km ble det ikke noen burger, for der var det stengt for dagen. Så da ble det enda en frysetørka middagsrett før bilturen hjem.
Utenfor ↟ allfarvei 