Måned: november 2020

Svartdalen-Leirungsdalen

annestebyLegg igjen en kommentar

17-18 august

Helt siden jeg var på langtur i Jotunheimen i 2017 har jeg hatt lyst til å dra tilbake. Svartdalen har jeg lest om, og båtturen til Gjendebu virket veldig fin.

Tok båten fra Gjendesheim mandags ettermiddag. Fint å flyte forbi og se opp på Knutshø, Besseggen og Bukkelægret.

Etter båtturen var planen å gå opp bakkene fra Gjendebu og finne en teltplass i Svartdalen. Det var egentlig langt nok etter en lang dag. med flere timer i bil. Opp til Svartdalen var det veldig bratt. Før jeg gikk over tregrensen begynte det også å regne, så da ble det en pause under ei bjørk. Det var veldig varmt, så jeg bar også kløven til Alfa. Endelig på toppen ble det en lang pause med nøtter og vann.

Det var godt å komme opp den lange bakken. Sekken var litt for tung, og jeg bar med meg litt vann fordi jeg var usikker på vanntilgangen oppe i dalen. Smeltevann er det nok av, men det kan ikke drikkes. Bestemte meg likevel for å finne et sted både teltet kunne stå og der det var en drikkevannskilde. Dette fant jeg etter stien krysser elva på 1440 moh.

Det ble en rolig kveld. Helt vindstille, så litt mygg var det. Lyset ved solnedgangen var nydelig. Satt utenfor teltet og spiste middag og hørte på radio når solen gikk ned. Alfa fikk tørrfor og jeg spiste viltgryte. Midt på natten våknet jeg av at noe sprang forbi teltet og krysset elva, det må ha vært et reinsdyr. Alfa sov seg igjennom det. Neste dag sto vi opp med sola. Havregrøt smaker fortsatt ikke veldig godt, mens Alfa var fornøyd med tørrforet. Frem til bilen fra teltplassen var det ca 25 km, og det hadde jeg tenkt å dele opp i to. Fortsatt litt varmt midt på dagen, og en ny veldig bratt bakke opp i Leirungsdalen måtte forseres.

Der jeg satte opp teltet var det ganske frodig, og jeg så dagen etter at det var bra jeg ikke gikk lengre inn. Videre var det mye stein, ur så langt en kunne se. Langt mellom bekkene med drikkevann var det også, så bra jeg fylte opp flasker og camelback ved campen. Det var greit å følge rød T-merking men farten var ikke høy gjennom ura. Passerte vann 1488, og halvveis forbi vann 1473 går stien av og opp over Svartdalsbandet. Her brukte jeg lang tid på å finne hvor stien tok av, kan ikke være mye trafikk her. Fant ut når jeg kom hjem at merkingen her hadde blitt fjernet for lenge siden. Det var likevel litt rødmaling igjen opp over bandet, akkurat her var det veldig fint å ha en sti å følge. Videre utover Leirungsdalen var det flere tråkk, fulgte noen varder som gikk i rett retning utifra kartet, og kom meg etterhvert ned til Leirungstjønnin på 1576. Der var det en fin strand og siden det var formiddagsmattid tok vi en rast her. På stranden var det masse reindsyrspor, men så ingen dyr. Prøvde å holde meg på stien, men det var lettere sagt enn gjort. Ettersom ur gikk over i busker og gress kom det flere stier å følge. Flere sauestier, og tilhørende sau. Godt med trekkhjelp fra polarhunden av og til, men ikke så god hjelp.

Videre utover dalen begynte kilometertelleren å nærme seg to mil. Vurderte noen teltplasser utover dalen, men med alle sauene på alle kanter tenkte jeg det var best å fortsette litt til. Mistet stien hele tiden, og krattet var høyere enn meg. Så kom det mørke skyer i horisonten, bestemte meg da for å bare gå hele veien til bilen. Vading av alle elvende gikk fint, skoene mine gikk i oppløsning og ble byttet ut når jeg kom hjem. Vi kom oss rundt Semelhøe, men da synes Alfa det begynte å bli greit med gåing. Matpause og avslapping i lyngen tar vi oss altid tiden til, viktig å ta hensyn til hunden. Vet jeg kan gå lenger enn det jeg orker, men Alfa er ikke enig i det. Bløtfor og godbiter gjorde susen, så da fortsatte vi. Kom oss til foten av Knutshøe, der vi tok en ny pause. Mange som hadde gått over der denne dagen.

Knutshøe og Leirungsdalen
Leirungsdalen

Det tyngste strekket på hele turen var de siste 3-4 km til bilen. Da gikk vi på veien fra Vargebakken. Asfalt er helt forferdelig å gå på med fjellsko og slitne bein og labber, så det ble mange småpauser her. Kom oss omsider frem til parkeringen, da ble det en kvil bak bilen før vi kjørte hjem.

Femundsmarka

annestebyLegg igjen en kommentar

3-6 august 2020

I sommer fikk jeg endelig opplevd Femundsmarka på ordentlig. Synnervika til Elgå, nesten marka på langs. Har vært innom på dagstur en gang for mange år siden, og da bestemte jeg meg egentlig for at hit skulle jeg aldri igjen. Aldri har jeg sett så mange mygg. Dette skulle ikke skremme meg og Ida. Heldigvis dro vi uansett.

Første dagen parkerte vi på Elgå, og Femund II fraktet oss til Synnervika. At båtturen skulle ta 4 timer hadde gått meg hus forbi. Bikkja ble ganske så utolmodig etterhvert, så ble noen turer ut på dekk for å røre på beina.

Vi gikk så langt vi orket, og endte opp i Muggavassdraget. Så langt, ekstremt lite mygg! Fant oss et sted nede ved elva der vi satte opp telt og tarp. Så langt heldige med været. Nydelig soloppgang på dag to, med skodde på vannet. Skikkelig trolsk stemning.

Det sto et telt noen hundre meter unna oss, men utenom det hadde vi ikke sett så mye av alle disse menneskene som skulle på norgesferie i år. Etter havregrøt og nedpakking av leir, gikk vi videre innover i marka, med første stopp Langmyrbua. Stiene innover i dette området var ikke alltid like gode å følge, så ble en liten omvei før bua. Papirkart og kompass er nødvendig, men det er ikke så dumt med en gps du kan følge med på nøyaktig posisjon på nevnt kart. Vi brukte begge deler for å navigere oss frem til Nedre Muggsjø.

Hadde det ikke vært for at vi nettopp hadde startet dagens vandring, hadde vi nok slått leir her en natt. Veldig fint område som må besøkes igjen. Her er det visstnok moskus også, så jeg var nervøs med tanke på bikkja. Så heldigvis ingen, klarer seg med å se de på bilder. Formiddagsmat ble spist i stikrysset der vi møtte på t-stien fra Ljøsnavollen.

Etappen fra Mugga til Røa ble på 2 mil. Frem til lunsj var det oppholds, så kom det noen regnbyger av og til. På tur over Gråvola var det mye reinsdyr, da ble det trekkhjelp i polarhunden. Litt for mye av det gode. Varmt ble det også, så sekken økte med kløvens 5 kilo. Ikke så moro hvis bikkja på 34 kilo bestemmer seg for at nok er nok midt i steinrøysa, så bedre at jeg tok den børen. Hvor vi skulle sette opp telt denne kvelden, var vi ikke helt sikre på. Gikk på så vi kom oss til Røvollen, tenkte kanskje vi fant en til av de tilrettelagte teltplassene som vi hadde passert ved Lorthølbua og tømmerrennene første dagen. Nede ved Røa kom vi til en fin plass, men den var det noen som hadde kommet til før oss. Så da gikk vi videre langs med t-stien som vi skulle følge neste dag. Regnet kom akkurat i det teltet var oppe mellom noen steiner på en bålplass litt lenger opp ved elva. Nå fikk vi en første smak på mygg, men det gjorde ikke noe for klokka var såpass mye at det var på tide å sove uansett.

Dag 3 skulle vi egentlig til Oasen, som ligger oppe ved Falkfangerhøgda. Men med meldt regn og vind var det like greit å holde seg i lavere terreng. Kanskje det var noen fine steder nede ved Femund? Så da stien delte seg ved Røvoltjønnan tok vi nedover til høyre, til Storvika. Derfra fulgte vi vannkanten sørover. Plutselig ser vi den store sandstranda, halvveis mot Kuneset og Haugen gård.

Det kom regn og vind dit også, men i ly for skauen og med tarpen oppe ble det middag og avslapping. Noen få reinsdyr kom på besøk på kvelden. Tamrein, men spennende uansett. Morgenen etter var det oppholdsvær, så fikk tørket telt og sett Femund II som passerte langt ute på vannet. Hit frister det veldig å dra igjen.

Planen var fortsatt Elgå, så turen fortsatte forbi Haugen gård og videre mot Svukuriset. Passerte etterhvert Kuvolsetra og kom oss opp over tregrensa. Formiddagsmaten ble spist ved noen småvann på Flata, med utsikt mot Elgpiggen og Sålekinna. Stien gikk over sletta ved Store Svuku, helt rosa av lyng, og til Svukuriset. Der tok vi veien mot Elgå. En natt til i telt ble vurdert, men så var det bare 5 km igjen til Elgå, og en hamburger på en av serveringsstedene der. Men etter 65 km ble det ikke noen burger, for der var det stengt for dagen. Så da ble det enda en frysetørka middagsrett før bilturen hjem.