Under åpen himmel i Jotunheimen Vest

16. september 2016 var jeg ferdig på jobb klokken 13.00. Da kjørte jeg fra Alvdal og helt til Tyinholmen, en tur på ca 6 timer med en liten golf. Teltet ferdig oppslått innerst i Koldedalen i 8-tiden, og med utsikt rett mot Hjelledalstind og Falketind.

Hjelledalstind og Falketind i tåka
Porten til Jotunheimen

Lørdag 17. september våknet jeg tidlig av biler på vei innover dalen. Det arrangeres jevnlig turer til Falketind og Uranostind, og det lille som fantes av parkeringsplass ble fort opptatt. Veldig glad for at jeg valgte å kjøre helt inn dagen før, da bilen jeg kjørte ikke hadde klart seg på de få offroadparkeringene som var igjen. Etter å ha pakket ned teltet, pakket om sekken flere ganger, møtt på noen av de andre i gruppa, og pakket om sekken igjen for å legge igjen telt og boblebukse, var jeg endelig klar for å gå. I 10-tiden kom resten av turfølget. Det var Christin og Bjørn bak bloggen Eventyrlige år som sto bak denne turen. Etter å ha gått igjennom planen for turen og hva vi alle tenkte om tempo og forventninger, begynte første etappe opp mot brekanten. Det var fortsatt litt tåke på toppene rundt som det var dagen før, og regn i lufta. Glatt i stien, så når vi etter en times tid kunne ta på stegjernene og finne fram isøksa, ble det mye bedre feste.

På vei oppover
Brevandring

Etter noen høydemeter på breen løsnet endelig skylaget og tåka forsvant. Herlig å gå på breen, endelig på tur igjen! Fordi vi holdt «Kilimanjaro-tempo», brukte vi lang tid opp til bandet. Herlig å ha goood tid, å bare være ute! Vi var på toppen kl 18, det var vindstille og sola kom fram over tåka. Det aller siste partiet før toppvarden var forholdsvis luftig, og ikke alle i gruppa kom seg frem til toppen. Det er mulig å fortsette litt videre bortover eggen, men da skal man være rimelig trygg på at en eventuell høydeskrekk er godt under kontroll.

Å stå på toppvarden på Uranostind 2157 m.o.h var en ganske så fin opplevelse, og å balansere bortover eggen med mange hundre meter ned på hver side var helt fantastisk. Siden vi skulle overnatte på bandet og det fortsatt ikke var mørkt når vi kom ned igjen, tok noen av oss turen opp på Slingsbytind 2026 m.o.h også. Det var ikke like luftig som den forrige, men glad for at jeg har minimalt med høydeskrekk.

Det var nydelig å være igjen så høyt til fjells med den lille gruppa når alle andre har gått ned.

Morgenen etter våknet jeg før soloppgangen, så jeg flyttet underlag og sovepose ut på kanten for å se soloppgangen bedre. Sola gikk opp rett bak Uraknatten, før den forsvant igjen i skyene ovenfor. Etter frokosten var spist opp og sekken pakket, delte vi oss opp i mindre grupper. Noen ville ned igjen samme veien over breen, andre ville opp på Langskavltind, mens jeg og tre andre valgte den lengste ruta om Sagi, Uraknatten og Langskavltind. Det var kun en liten etappe på breen før vi la igjen stegjern og sekk for å gå oppom Uraknatten. Denne toppen er ikke 2000-meter, men siden den stikker opp midt på Uranosbreen har den en fantastisk utsikt til omkringliggende topper.

Uraknatten
En tur opp på Uraknatten før turen gikk videre til Sagi 2047 m.o.h til venstre

Det var ikke langt mellom toppene, så etter sekk og breutstyr var henta kunne vi gå en halvtimes tid før vi var ved foten av Sagi. Der ble utstyr lagt igjen, det er ikke nødvendig å dra med sekken opp dit. Vi brukte ikke lang tid til toppen,  men en fordel å tenke igjennom rutevalg og hvor vi gikk i forhold til hverandre da hele ura bestod av løse steiner. Ett punkt var særlig utsatt, men er man ikke høyderedd går det helt fint uten sikring. Vel nede igjen etter turens tredje 2000meter var den orginale planen å følge breen i retning Langskavltind, men etter å ha sett på breen i kikkert fra toppen av Sagi viste det seg at det beste alternativet var å følge samme vei tilbake over Uraknatten. Mellomrommet mellom breen og fast fjell opp mot Langskavltind så ikke overkommelig ut, og å måtte ha snudd der hadde medført mange timer unødvendig gange tilbake.

Jotunheimen
Turfølget på vei ned fra Langskavltind

Fra toppen av Langskavltind så vi bort på Slingsbytind helt til venstre, Uraknatten, Sagi og Mjølkedalspiggan mot venstre og Mjølkedalstinden helt til venstre.

Hjelledalstind og Falketind
Når turen snart er slutt, jobb og mandag påfølgende dag, men så vil du bare snu å bli igjen i fjellet.

Nede igjen fra breen var det bare desertetappen igjen, med stien rett imot Hjelledalstind og Falketind. Etter å ha gått i 7 timer med et høyt marsjtempo for å rekke over hele runden, var det likevel godt å komme tilbake til bilen. Når noen av oss tok middagslagingen ved Tyinholmen ble det et kjempevær. Gleder meg til neste tur i Jotunheimen vest. Møtte på to under toppen på Uranostind som hadde gått opp fra vest. Ved å gå opp ura på denne siden unngår man breen. Vet at da blir det garantert en tur til på Uranostind, siden jeg ikke har nok kunnskap om brevandring selv.

Siste syn av Uranostind
Uranostind i speilet for siste gang ut Koldedalen

Sovepose

Selv om liggeunderlaget har mye og si for en behagelig natt, er det også viktig med en god sovepose. Her er det store forskjeller på de ulike årstidene, men her i Norge er det lurt å gå ned til ca -10 på tresesongsposen, og ca -20 på vinterposen, som igjen kan brukes samtidig for enda lavere temperaturer.

Om våren, sommeren og høsten pakker jeg med meg en dunsovepose. Dette for å spare vekt og den tar mindre plass i forhold til fiberposer som varmer like mye. Ulempen med dun er tap av varmeegenskaper når det blir fuktig. Fyllet klapper sammen, noe som gjør at det er ekstra viktig å pakke vanntett under transport og lufte godt etter hver natt.

Skal man ha en lett og kompakt dunpose blir det fort mange tusen. Sporbar, etisk kvalitetsdun er dyrt, men med tanke på kvalitet og dyrevelferd er det verdt det. Etter min Helsport Alta ble pensjonert påfølgene en superkald og kjip natt i Rondane, kjøpte jeg en dunpose fra Mountain Equipment. Titan 550 fant jeg billig på salg, og ettersom jeg ikke hadde mye penger satt av til dette formålet, ble det til at jeg tok den. Titan-serien skal visstnok være litt ekstra romslig enn de andre, men føler ikke det nevneverdig. ME har andre soveposer som sikkert blir enda mindre komprimert og kanskje har enda noen minusgrader lavere komforttemp. enn -9, men 5-6000kr ble litt i overkant akkurat nå. Ved å bytte ut den medfølgende pakkposen med en vanntett komprimerbar pose, fikk jeg den enda mindre og vanntett samtidig. Pakkposen i størrelse small passer min pose i regular lengde. DCIM100GOPROOvernatting på bandet mellom Uranostind og slingsbytind. Sagi, Uraknatten og Langskavltind, fin utsikt å våkne til!

På vinteren har jeg nå skaffet meg et parisbrett, og har da muligheter til å ta med en vintersovepose. Jeg bruker en Helsport Austfjorden, som er en kombinasjon av dun og fiber. Den har et veldig stort pakkvolum, så jeg vurderer en arctic bedding for å spare plass i pulkposen. Til tross for høy vekt, ca 3 kg, og stort volum, er det ikke på vinteren man skal bli gramjeger. Jeg har testet posen med Exped Synmat 7 og Therm-A-Rest z-lite matte i 20 minus under åpen himmel, og var kun litt kjølig på føttene på grunn av litt tynne sokker. Brukte da kun to lag med ull, netting innerst. Nydelig natt i skauen, Desember 2016

Det er fullt mulig å fryse uansett hvor varm posen er, legger man seg kald og fuktig. Skifter man til tørre ullklær, går på do, drikker noe varm, og ikke kler på seg for mye før man legger seg, er mye riktig gjort. Ved å hoppe litt for å bli varm, og legge seg med kun ullundertøy, blir soveposen fortere varm. Jeg har funnet ut at denne måten fungerer best for meg. Hvis det da ikke blir varmt nok er det da mulig å kle på seg litt etter hvert. Det er også lurt å spare noen klær til morgenen, å ha på alle medbrakte klær på natta, fører til at man ikke har noe mer å ta på når man står opp om morgenen.

Liggeunderlag

For å få en god natts søvn er det viktig for meg å kunne sove behaglig både på ryggen og på siden. På min første telttur alene pakket jeg med meg en sovepose som var oppbevart komprimert over lang tid og en grå underlagsmatte. Dette var midt på sommeren, men sov ikke mange minuttene den natta. Frøs veldig og selv om det var myk mose under teltet ble det raskt ubehagelig. Fant ut at hvis jeg skulle fortsette med turer over flere dager, var det bare å investere i et oppblåsbart underlag først som sist. Etter å ha trålet nettbutikker og lest meg opp på ulike typer, kjøpte jeg et Exped Synmat 7M. Dette passer både sommer og vinter, med r-verdi 4.9, eller ned til -17. Viktig å ta med en standard gråmatte uansett, det kan gå hull på disse underlagene, eller de kan delaminere/gå opp i limingen. Dette skjedde med mitt første, men fikk nytt på reklamasjonen og det er fortsatt like helt. Mulig jeg bare var uheldig der.

Synmat er fyllt med syntetisk fyll, mens Exped også har Downmat med dunfyll. Denne varianten er mer egnet på vinteren, da dun ikke tåler fuktighet. Mattene finnes i ulike lengder, bredder og tykkelser, og ulike typer som passer til ulike årstider. Jeg kjenner kun til Exped da det er det jeg har selv, men det finnes lignende underlag fra Term-a-rest, Sea to Summit o.l. De fleste merkene har også egne stol-trekk til sine underlag, et trekk man strammer noen remer i sidene på så det brettes til en stol. Det er veldig behagelig å kunne sette seg opp i teltet om morgenen, lage underlaget om til en stol for slappe av i ryggen mens man spiser frokost.

img_4648

Det hjelper ikke med en varm sovepose hvis man sover rett på bakken.  Ved å ligge på et lag med syntetfyll eller dun forbedres søvnkvaliteten vesentlig, og teltturer blir ikke lenger synonymt med frysing og lite søvn.

Anne↟

Telt for vinter.

Om vinteren, og når jeg vil ha større plass resten av året, bruker jeg Helsport Fjellheimen. For 3 personer, men tror 3 personer med store sekker ville hatt problemer med å delt teltet i denne størrelsen. Muligens enklere vinterstid med pulk som lagres utenfor.

Dette teltet er noe for seg selv. Forholdsvis enkelt å sette opp etter det er blitt gjort noen ganger. Jeg har ikke helt kontroll i sterk vind enda. Men ved å pakke det i en pose halvt oppslått (det finnes egne poser til dette formålet, jeg bruker en skipose), og med ene enden festet med snøplugger mot vinden, var det bare å dra ut av posen med vindretningen, brette ut stengene og bardunere ferdig.

I vår var jeg på skitur og hadde teltet oppslått på Krossbu hele helgen. Mye vind, men ved å bruke alle bardunene samt legge snøblokker på stormmattene sto teltet støtt som fjell. Et annet telt på motsatt side av veien var ikke festet godt nok, så når vi kom ned igjen etter toppturen hang teltet kun i noen få plugger og blafret som et flagg i vinden. Derfor er det viktig å sette opp teltet 100% hver gang, du vet aldri når været skifter. Og er man borte på dagstur pleier jeg å dobbeltsjekke og stramme alt før jeg går, så er det hvertfall gjort alt som er mulig for at teltet står i samme tilstand etter endt tur.

Jeg har testet teltet i alle de fire årstidene, og er veldig fornøyd. Festival over flere dager i Alvdal Vestfjell med regnvær gjorde ingen ting, det ble nystekt pannebrød til frokost likevel. Plass til kjøkken og sekk i forteltet. Skitur på Sognefjellet i mai med masse skiutstyr over ei hel helg var ikke noe problem.

Teltet veier 4 kg inkludert plugger og har et stort volum pakket ned. Med snøplugger blir vekten naturligvis enda høyere. Passer best på pulken, men får det også under topplokket på en Bergans Trollhetta 95l sekk. Dette fører til at sekken blir unødvendig topptung i forhold til med et lettere telt, men noen ganger gjør ikke de 2 kiloene så mye når jeg får såpass mye større plass innendørs. Særlig på høsten eller våren når dagene ikke er så lange som på sommeren, tilbringer i hvert fall jeg litt mer tid i teltet og da er det godt med litt ekstra plass. Fjellheimen har to innganger, noe som gjør det enklere hvis man er flere, en trenger noe utstyr som ligger helt på andre siden uten å krabbe inn i forteltet, eller bare for å lufte ut ved laging av mat for eksempel. Det er ellers en luftekanal øverst i forteltet, på samme sted på den andre kortsiden og en nede ved bakken for å få inn luft nede også. Ved pakking av snø rundt hele teltet på stormattene kommer det ikke inn luft nede, så derfor er det viktig å holde den nederste ventilen åpen og uten snø på yttersiden.

Teltet koster alt fra 6999 til 9999, avhengig av hvor det kjøpes. Varer kommer på salg når de ikke lenger er nyeste utgave, så sikkert mulig å få det enda billigere etterhvert. Uansett er det verdt hver krone.

Anne↟

Telt for vår, sommer og høst.

img_2307
Første turen med teltet

For å strekke friluftslivet til noe mer enn dagsturer, er det kjekt med et telt. Det finnes et telt til alle årstider og værforhold, men skal man bære det i ryggsekken må det være lett. Det finnes mange lette og billige telt, men i Norges høyfjell kan det snø i juli. Derfor er det viktig med ett som tåler sterk vind og kraftig regn. Når været skifter fra +20 grader og blå himmel til  0 grader og sludd er det viktig med robuste materialer.

Ytterteltet er ikke stort, men fullt mulig å lage mat på primusen i regnvær er man veldig forsiktig. Ved å åpne hele åpningen i både innertelt og yttertelt blir det nesten en gapahuk.

Jeg går for det meste alene, og ikke har jeg hund enda. Så når jeg kjøpte telt til fotturer ville jeg ha et lett telt, lavt pakkvolum og det skulle være enkelt å sette opp. Helsport Ringstind til 2 personer rommer meg og en 90l sekk i innerteltet uten problemer, men da er det ikke plass til mer. Er man mye lengre enn 1.80 kan det bli trangt. Det kan være en smule utfordrende å sette opp for å få hele ytterduken vekk fra innerteltet, meg har ettermontert noen løkker for å kunne stramme duken litt ekstra. Måtte da gå til innkjøp av flere teltplugger. Ringstind har kun en stang på midten. Enkelt å montere, men dette kan føre til nevne problemer med mellomrom mellom ytterduk og innertelt.

Et supert telt, men ikke sikkert det er like supert hvis man må ligge værfast for eksempel. Teltet veier ca 1,9 kg med stang, plugger og lappesaker. Det koster alt fra 2999 til 4999, avhengig av hvor det kjøpes.

Det finnes også i superlight-version, men denne typen er både lavere, kortere og dyrere. Der er vekt og pakkvolum prioritert foran komfort.

-Anne↟

Ut å gå

Å kunne spenne på seg skiene rett utenfor døra, er noe jeg liker aller best ved å bo i Bygde-Norge. Det er ikke langt til marka fra Trondheim sentrum heller, men det er ikke alltid like hyggelig å måtte konkurrere om plassen i naturen med de 100 andre som tok samme buss som deg opp til Skistua. Langrennskiene mine med tilhørende blomstrete skisko blir ikke lenger brukt, nå er det fjellski som gjelder. Det finnes sikkert mange i nærområdet som kun ser den samme utsikten ved hver skitur, og for å variere kan man jo gå i motsatt retning!

Men med fjellski spiller det ikke noen rolle hvor løypemaskina har laget nye trikkeskinner, for du lager dine egne løyper. Å legge sporet der du vil, uten begrensninger, gir frihet på et høyere nivå. Menneskene med langrennski styres i samme sporene år etter år, men det betyr at de store områdene uten spor blir liggende uberørt til oss få med fjellski.

Med lengre dager utover våren blir mulighetene for lengre skiturer også større. Når mørket kommer klokka fire, kan det bli en lang kveld i teltet. Senere solnedgang betyr bedre tid. Å våkne på vidda i høyfjellet til rød himmel og lyden av flere ryper i småbjørkene rundt teltet, er noe eget.

Våren blir en spennende tid!